astorytoremember

"Kan jeg låne badet og skifte klær?" spurte du pent etter han var ferdig å snakke i telefon. "selvfølgelig det er opp trappen og til høyre" sa han og pekte i rettningene, da du kom opp på badet og fikk skiftet klær ringte telefonen din plutselig, det var tanta de.

Du hadde ikke en tanke om å snakke med henne så du tok ut simkortet og brakk det. du tengte ikke mer på det skiftet klær og gikk ned til Justin.

Da du kom ned hadde pizzaen alerede kommet. Hadde du brukt så lang til? "pizzaen var kjapp den" sa Justin og smilte, da var det ikke du som hadde vært treg alikevell da. d satte deg ned i sofaen sammen med Justin og der begynte å spise, det var utrolig god pizza. Dere snakket mye og altmulig uitrsangt, mellom alt fra himmel og jord. plutslig spurte Justin om nor\e du ikke kunne svare på, nemlig "Hvorfor er du i Atlanta?". Hva skulle du svare på dette ' jo, jeg rømte fra Norge og min far som er narkoman' det ble bare alt for dumt, men han hadde vært så snill å latt deg bo her. Hva skulle du svare?

Da dere kom fram til det som viste seg å være huset hans, gikk du ut av bilen og hentet bagasjen din, han insisterte på å ta den inn. Ikke at det gjorde deg noe stort. du fulkte etter han inn i huset og så deg rundt, ikke værst. Han snudde seg og så på deg, wow, det hadde du ikke forventet.

Ettersom det hadde vært mørkt ute hadde du ikke klart å se hvem denne gutten nå var, men det viste seg jo at det va Justin Bieber. Du va ikke noen stor fan akkuat men du viste hvem han var. For ikke å virke helt idiot lot du som ingenting og smilte til han. Han smilte tilbake å plutselig strakk han fram hånda si for å hilse, du tok den og han sa "Justin forresten" og smilte enda mer "*dittnavn*" svarte du. han slapp hånden din og sa "Bli med meg så kan jegg vise deg hvor du kan sove mens du er her" sa han vennlig, SOVE? Trodde han virkelig at du skulle sove her, hos han? wow han var snill da, men var det ikke litt mye, han kjente deg jo ikke.Du gadd ikke å gjøre noe med det så du fulgte etter han.

Dere hadde ommet dere ned i stuen og du bare satt å så deg rundt helt til du møtte blikket hans "er du sulten?" smilte han, for et smil, wow du kunne sotte i timesvis å sett på det, men du måtte svare han da "nei" sa du kort, du var jo det men du ville ikke være til bryet, "kom igjen, du har sikkert ikke spist på en stund, hva om vi bestiller en pizza" sa han og så spørrende på deg "greit" sa du oppgitt, han smilte og spute hav du ville ha på pizzaen, du svarte bare at han fikk bestemme seg for noe. Mens han ringte etter pizza kom du til å tenke på at du fortsatt satt med de våte klærne dine og at du kanskje burde skifte. "Kan jeg låne badet og skifte klær?" spurte du pent etter han var ferdig å snakke i telefon. "selvfølgelig det er opp trappen og til høyre" sa han og pekte i rettningene, da du kom opp på badet og fikk skiftet klær ringte telefonen din plutselig, det var tanta de.

Det stoppet en stor svart bil forran deg, ut kom det en litt stor mann, du klarte ikke se mye mer av han siden det var så mørkt ute, etter han kom det en litt mindre mann eller gutt det var litt vanskelig å se, han var i kledd en hettegenser også, begge kom gående mot deg, du ble redd så du dro til deg bagasjen din og prøvde bare og forsvinne, noe som ikke kom til å skje.

Gutten kom bort til deg og så på deg. du så opp på han og han begynte å smile, ikke sjønte du hvorfor. Det var ikke et ekkelt smil heller, det va et fint vennlig smil. "hva gjør en som deg her ute, nå?" spute han venlig. Hva skulle du svare, det var ingenting du kunne svare så du lot være. "neivell, men du vet vell at sitter du her mye lenger kan det komme masse fulle folk hit, og du ser ikke ut som du vil at det skal skje" fortsatte han, du svarte fortsatt ikke. Han fniste litt og sa "så koselig at du ville snakke med meg" "hva mener du jeg skal si da?" spurte du. Det begynte plutselig å pøsregne "vell, du kan i allefall bli med meg, vist ikke kommer du til å fryse i hjel her ute" sa han å tok på seg hetta. "ellers takk, du" svarte du, men ikke at det skulle stoppe han fra å være her, han satte seg ned ved siden av deg "da får vi bare sitte her ute da" sa han, "hva er det du egentlig vil meg?" spurte du og så på han "vær så snill bare la meg hjelpe deg, du kan få bo hos meg bare i natt, så du ikke blir drept her ute" sa han og så beende på deg "greit, men til info så blir jeg ikke drept jeg dreper" ha su å smilte til han "sikkert bare kom du" sa han og lo. du tok med deg bagasjen og satte deg i bilen hans, det virket litt dumt men han hadde faktisk mast på deg, og du hadde eller ingen følelse på at han kidappet deg heller.

Da dere kom fram til det som viste seg å være huset hans, gikk du ut av bilen og hentet bagasjen din, han insisterte på å ta den inn. Ikke at det gjorde deg noe stort. du fulkte etter han inn i huset og så deg rundt, ikke værst. Han snudde seg og så på deg, wow, det hadde du ikke forventet.

Du gikk til gaten og ventet på at flyet skulle boardes, etter en liten stund var det klart så du gikk inn å satte deg på ditt sete. 'nå sjer det, jeg skal faktisk bare dra uten å si noe til noen' tengte du. Du gledet deg utrolig mye til å komme deg bort fra dette stedet.

Du satt inn ørepluggene og slo på iPoden, du lente deg tilbake og så ut av vinduet. Dette var din nye start, ingn som kjente din historie, ingen som viste hva du hadde gått gjennom. Nå konne du følge din drøm

Du satte og tengte på hva du skulle gjøre når du kom fram til Atlanta, du måtte finne deg en jobb, selv om det ikke var så lett siden du hadde ingen utdanning og du var fra Norge, men du fikke bare prøve. Englesken din var jo utrolig god, så det hjelpet jo litt. flyet landet og du gikk ut. Du fant bagasjen din og begynt ogfinne veien ut av flyplassen, det var jo blitt ganske sent så du tengte at du kunne finne deg et sted og tilbringe natten, du var jo ikke kjent og det var ikke mange folk ute på denne tiden av døgnet så du fikk vel finne frem selv.

Du gikk langt, det var veldig tungt siden du hadde med deg masse bagasje. Etter sikkert to timer med gåing kom du til et eller annet sted med masse gamle bygninger, masse smug og slikt. Du satte deg på en benk og tengte, hva skulle du gjøre, kanskje du aldri skulle dratt. Det stoppet en stor svart bil forran deg, ut kom det en litt stor mann, du klarte ikke se mye mer av han siden det var så mørkt ute, etter han kom det en litt mindre mann eller gutt det var litt vanskelig å se, han var i kledd en hettegenser også, begge kom gående mot deg, du ble redd så du dro til deg bagasjen din og prøvde bare og forsvinne, noe som ikke kom til å skje.

du satt på rommet og tengte på hvor du skulle rese og ikke minst hvor du skulle gjøre av deg. plutselig kom faren din inn og sa "Vennen jeg må snakke med deg, kan du komme ut i stua?" han var jo selvfølgelig ikke klar i hauet men du håpet bare ikke på at han hadde funnet ut at du skulle rømme.

Du gikk ut i stua og satte deg ned i sofaen sammen med faren din. "siden du har vært så flink i det siste så tengte jeg at du skulle få litt penger fra meg nå, jeg" sa han og sjanglet litt fram og tilbake. Det var klart at han hadde ruset seg får du hadde IKKE vært mye flink i det siste, du hadde ikke hjelpet til med noe til eller snakket pent til ham. Han fant fram  fem tusen kroner, litt mye? oh yess, men for din del var det bare bra for da hadde du mer penger.

du gikk til rommet ditt med pengene og tok med deg noen dusjeklær og gikk å stelte deg til skolen i morgen, siste skoledag som betydde siste dag her. Etter du hadde dusjet og slikt gikk du å pakket ned de viktikste tingene du trengte å ha med deg før du la deg for å sove.

neste dag våknet du og ordnet deg til skolen, du tok med deg kofferten og løp til skolen. Da du kom fram ringte det akkurat inn så du gikk inn i klasserommet å ventet på læreren. I dag skulle dere bare ta farvell med hverandre og slikt siden det var siste året  på ungdomskolen. Det gikk fort og på et vips var skoledagen og skoleåret verdig. Du gikk ut  til busstoppet og tok bussen til flyplassen. Du gikk inn og kjøpte en bilett til USA, atlanta nermere bestemt. Ikke det at du hadde noe grunn til å dra dit, men det var det førtste flyet som gikk.

Du gikk til gaten og ventet på at flyet skulle boardes, etter en liten stund var det klart så du gikk inn å satte deg på ditt sete. 'nå sjer det, jeg skal faktisk bare dra uten å si noe til noen' tengte du. Du gledet deg utrolig mye til å komme deg bort fra dette stedet.

Du satt i sofaen og leste et blad da du hørte din far frampe opp trappen til leiligheten deres, han var helt stoned. "Hei, jenta mi" nesten ropte han til deg, du gadd ikke engang å se på han eller svare. Så du tok med deg bladet og gikk inn på rommet ditt. Etter du hadde sotte på rommet ditt en liten stund kom tanta de inn. "Du må passe lillesøstra de mens jeg er i butikken!" sa hun bittert, lillesøstra de var den eneste du var glad i her i livet og den eneste du kom til å savne etter du hadde rømt. "klart, men ikke for deg for henne" svarte du. Hun var 8 år gammel du syntes synd i henne som måtte gjennomgå dette uten å kunne bestemme selv hnor hun skulle bo eller noe sånt.

Når tanta de var kommet hjem fra butikken og hentet lillesøstra de fra deg satt hun i stua og snakket med faren din. "Jeg klarer fortsatt ikkke å forstå hva du så i Elisabeth" sa hun til faren din, Elisabeth var moren din. du ble utrolig sur når du hørte det, du hadde bare lyst til å gå i gi den dama en rett i kjeften!

Du kunne bare ikke vente til du fikk kommet deg vekk fra dette stedet! nå var du så utrolig lei.

Dagene gikk og du jobbet ekstra mye for å få penger nokk til å reist bort, skolen måtte du jo selvfølgelig også gå på men det var jo bare korte dager med kos siden det snart var sommerferie. tanta de hadde du heller ikke sett på en god stund og det var jævlig godt!

du satt på rommet og tengte på hvor du skulle rese og ikke minst hvor du skulle gjøre av deg. plutselig kom faren din inn og sa "Vennen jeg må snakke med deg, kan du komme ut i stua?" han var jo selvfølgelig ikke klar i hauet men du håpet bare ikke på at han hadde funnet ut at du skulle rømme.

Historien a tubeld life hadler da om deg/'dittnavn' (som jeg velger å skrive). 'dittnavn' er da en jente som har en rusmisbruker til far og en død mor. Du har også en lillesøster som bor hos din tante, du vil ikke bo hos henne siden dere hadde en stor konflikt og fordi hun ikke likte din avdøde mor og etter hun hadde dødd hadde tanta di bare snakket dritt om henne. Så du bodde hos din far. Du jobbet som servitør på en resturant fordi du sparte penger for å kunne rømme, det var ingen som viste at du hadde tengt til å rømme, men det gjorde bare alt mye lettere. På skolen hadde du ikke så mange venner siden ingen ville være med deg fordi din far var narkoman. Ellers så var du 16 år å gikk dit siste år på ungdomskolen, det var snart sommerferie og du hadde planer å rømme etter siste skoledag.

Da var det vell bare å begynne på den nye historien.

Jeg har da laget meg en historieblogg. Jeg er en stor belieber som da betyr at det kommet til å være imagine hitorier om Justin Bieber. det er vel ikke noe mer og skrive her da så jeg håper du liker historiene mine og anbefaler de vidre. :)

Dette er den første posten på min nye blogg ;)